for 30 minutter siden
13. januar 2013
Amman
I et avbrudd i det spesielle hopprennet under Holmenkollen Skifestival 9. mars, bladde jeg i et gammelt Samtiden og drøyde ved et foto fra Kvinnekulturfestivalen i Oslo, 1979. Jeg beundret trykket fra brystene til Rita Westvik mot det tynne kjolestoffet. "Der tøyer Simon Amman fra Sveits seg til 119,5 meter," ropte Arne Scheie, "og hva sier dommerne?" Da jeg så opp, så jeg bare tåke, men etter en stund landet en hopper på kulen og akte unnarennet, som så mange av de andre, denne holmenkollsøndagen.
15. august 2012
Røtter
Hun som gikk
med bare føtter,
mistet en sokk da hun
hengte opp klær —
Det så ut som
hun ville slå
røtter, her?
Fall fra liten høyde. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
med bare føtter,
mistet en sokk da hun
hengte opp klær —
Det så ut som
hun ville slå
røtter, her?
Fall fra liten høyde. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
17. august 2011
Dårlig matlyst
Han var så gjerrig at når han en sjelden gang kjøpte en bok, fikk han ikke fred før han hadde lest hvert ord. Han var like streng mot seg selv som hans far hadde vært mot ham. Men hvis han leste veldig forsiktig. Hvis han ikke etterlot seg det minste spor. Kunne han gå tilbake med boken og få pengene igjen? Det slo over ham som et skred at han bare ville få en ny bok som måtte leses fra begynnelse til slutt. Han så på tallerkenen som skvulpet av saus og poteter, han kunne ikke få ned en bit.
Under holdning. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
Under holdning. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
10. februar 2011
De tre debuter, eller var det fire?
Jeg hadde hatt det på følelsen en stund, men likevel gikk det ikke opp for meg i hele sin overrumplende konsekvens før jeg ble 45 år gammel.
Det var i april 1998. Jeg hadde nettopp leid ei skrivehytte for ett år. Det var en idyll med skifertak og villvin oppover veggene, og den lå mellom Bomannsvik og Blylaget på Nesodden, langt fra folk. Ikke før hadde jeg underskrevet kontrakten om hytta, så gikk samlivet mitt i stykker, og at det denne gang var definitivt, det forsto jeg.
Der satt jeg ute i naturen med LP-platene og bøkene mine, men summet meg og kjøpte en brukt PC og la inn telefon. Jeg fikk til smør på brødet ved å drive frilans som journalist. Det ble litt ensomt, vant til familien rundt meg som jeg var, så jeg oppdaget et marsvin i en butikk og døpte det Tordenskiold, og endelig ble det litt liv i stua.
Vendepunktet eller gjennombruddet på det personlige plan kom dette året. Da antok Merete Morken Andersen to dikt og to gjendiktninger, "En Lowell-kvartett", som ble trykt under ett i det aller første nummeret av Vinduet som hun redigerte. Til og med tok Egil Haraldsen, den berømte designeren, kontakt for å drøfte den grafiske utformingen.
Men debuten fant sted i 1968. Da var jeg gymnasiast, og det fire linjer korte diktet sto på side 3 i Dagbladet, knapt synlig. Men norsk-lektoren hisset seg opp, for det var der, på Bysiden, påpekte han, at Johan Borgen, Reidar Antonsen og Nils Werenskiold hadde sine petiter. Jeg var berømt i en time og et frikvarter.
Deretter ble det mye lesing, bilkjøring, familie- og arbeidsliv, en mengde nattskift. Min andre debut skjedde med et prosastykke, "Vente og se", i Vinduet under Jan Erik Volds tidlige redaktørgjerning, en god småbarnsalder senere. Debuten hos Morken Andersen var altså min tredje. Men jeg har gått på Forfatterskolen sammenhengende i 40 år.
I mange år hadde jeg trodd at jeg var lyriker. Det viste seg å være feil, for denne sommeren 1998 begynte noe å ta form. Det var merkelig. Det var som om en annen hadde overtatt kontrollen, og skrivingen gikk av seg selv. Hadde jeg en høyere makt å takke? Opplevelsen varte til jeg hadde to kapitler, og jeg reiste meg med en sterk følelse av at dette var noe spesielt, at det var litteratur. Jeg hadde knekt koden, uten at jeg visste hva koden var.
Jeg var klar over hva fortellingen skulle hete, "Han byttet meg bort med en Studebaker", og at den handlet om Mary som ble byttet bort med en bil. Dette hadde ingen skrevet tidligere, det var noe nytt. De to første kapitlene hadde kommet ut av det blå, ut av den rene luft ved fjorden, men snart fikk jeg erfare at resten av prosessen innebar hardt arbeid.
Selv om utgangen på fortellingen, det vil si punktromanen, ennå var uviss, begynte den å ta form. Jeg hadde en del kort prosa som jeg arbeidet på samtidig med historien om Mary, og en sommerdag sendte jeg en ufullført Studebaker og kortprosaen til Kolon Forlag. Etter å ha vært innom flere forlagshus og konsulenter tok jeg mål av meg til å prøve det trangeste nåløyet.
Ikke lenge etterpå fikk jeg brev fra Torleiv Grue. Han hadde lest, og hadde tro på dette. Nå skulle han ha ferie, men ville gjerne ha møte med meg når han kom tilbake.
The rest is silence. Det vil si at det handler om det forunderlige samarbeidet mellom redaktør og forfatter. Men jeg ble forbauset over at han ikke hadde mange bemerkninger til de korte prosa-stykkene, han syntes de var fine, så vi grunnet og tenkte og prøvde ut fortsettelsen på Mary-fortellingen. Inntil den en dag var på plass. Da var det blitt februar 1999, så vidt jeg husker, litteratur tar tid, og kontrakten ble underskrevet og forskudd utbetalt. Da hadde jeg også rukket å flytte til byen, nærmest av frykt for å bli permanent åskop, og Tordenskiold var død.
"Studebakeren" utkom sommeren 1999, og ble godt mottatt. Det vanket superlativer og stipendier, og den dag i dag møter jeg mennesker som sier "Han byttet meg bort med en Studebaker" som et slags mantra, når de ser meg.
Fikk livet mitt en ny retning, en ny form da jeg ble forfatter? Jeg hadde følelsen av det i et par sorgløse måneder. Jeg rettet ryggen og så folk i øynene.
Forleggeren trodde at boka skulle få mest oppmerksomhet av debutantene det året. Der tok han feil. Ari Behns debut, Trist som faen, ble utgitt samtidig, til og med på samme forlag, og Ari viste seg som en usedvanlig sosial begavelse.
Hvis en ikke holder ut ståket og rampelyset som følger med en debut som blir lagt merke til, er alternativet å ta en Pynchon. Å gå i dekning, aldri gi et intervju eller medvirke på bokmesser, hagefester, reiser, opplesninger, middager og alt annet som en forfatter skal takle. I Norge er det vanskelig å være en Thomas Pynchon, dette er ikke USA.
Aksel Sandemose har sagt at hvis du kan duge i et annet yrke, så velg det. Sannsynligvis vil du da bli både lykkeligere og rikere enn som forfatter. Men, vil jeg tillegge, hvis du ikke kan la være, så sats for fullt. Livet er kort og litteratur tar lang tid å lære (sa Pound). For eksempel brukte jeg to år på å sette i stand romanen Som porselen kanskje. Den er på 56 sider. Det medgikk ett år til å grubelere, ett år til å skrive. Resten er matematikk.
Lundbo og Aagenæs (red.): Pilot. Antologi. Oslo, 2007
Det var i april 1998. Jeg hadde nettopp leid ei skrivehytte for ett år. Det var en idyll med skifertak og villvin oppover veggene, og den lå mellom Bomannsvik og Blylaget på Nesodden, langt fra folk. Ikke før hadde jeg underskrevet kontrakten om hytta, så gikk samlivet mitt i stykker, og at det denne gang var definitivt, det forsto jeg.
Der satt jeg ute i naturen med LP-platene og bøkene mine, men summet meg og kjøpte en brukt PC og la inn telefon. Jeg fikk til smør på brødet ved å drive frilans som journalist. Det ble litt ensomt, vant til familien rundt meg som jeg var, så jeg oppdaget et marsvin i en butikk og døpte det Tordenskiold, og endelig ble det litt liv i stua.
Vendepunktet eller gjennombruddet på det personlige plan kom dette året. Da antok Merete Morken Andersen to dikt og to gjendiktninger, "En Lowell-kvartett", som ble trykt under ett i det aller første nummeret av Vinduet som hun redigerte. Til og med tok Egil Haraldsen, den berømte designeren, kontakt for å drøfte den grafiske utformingen.
Men debuten fant sted i 1968. Da var jeg gymnasiast, og det fire linjer korte diktet sto på side 3 i Dagbladet, knapt synlig. Men norsk-lektoren hisset seg opp, for det var der, på Bysiden, påpekte han, at Johan Borgen, Reidar Antonsen og Nils Werenskiold hadde sine petiter. Jeg var berømt i en time og et frikvarter.
Deretter ble det mye lesing, bilkjøring, familie- og arbeidsliv, en mengde nattskift. Min andre debut skjedde med et prosastykke, "Vente og se", i Vinduet under Jan Erik Volds tidlige redaktørgjerning, en god småbarnsalder senere. Debuten hos Morken Andersen var altså min tredje. Men jeg har gått på Forfatterskolen sammenhengende i 40 år.
I mange år hadde jeg trodd at jeg var lyriker. Det viste seg å være feil, for denne sommeren 1998 begynte noe å ta form. Det var merkelig. Det var som om en annen hadde overtatt kontrollen, og skrivingen gikk av seg selv. Hadde jeg en høyere makt å takke? Opplevelsen varte til jeg hadde to kapitler, og jeg reiste meg med en sterk følelse av at dette var noe spesielt, at det var litteratur. Jeg hadde knekt koden, uten at jeg visste hva koden var.
Jeg var klar over hva fortellingen skulle hete, "Han byttet meg bort med en Studebaker", og at den handlet om Mary som ble byttet bort med en bil. Dette hadde ingen skrevet tidligere, det var noe nytt. De to første kapitlene hadde kommet ut av det blå, ut av den rene luft ved fjorden, men snart fikk jeg erfare at resten av prosessen innebar hardt arbeid.
Selv om utgangen på fortellingen, det vil si punktromanen, ennå var uviss, begynte den å ta form. Jeg hadde en del kort prosa som jeg arbeidet på samtidig med historien om Mary, og en sommerdag sendte jeg en ufullført Studebaker og kortprosaen til Kolon Forlag. Etter å ha vært innom flere forlagshus og konsulenter tok jeg mål av meg til å prøve det trangeste nåløyet.
Ikke lenge etterpå fikk jeg brev fra Torleiv Grue. Han hadde lest, og hadde tro på dette. Nå skulle han ha ferie, men ville gjerne ha møte med meg når han kom tilbake.
The rest is silence. Det vil si at det handler om det forunderlige samarbeidet mellom redaktør og forfatter. Men jeg ble forbauset over at han ikke hadde mange bemerkninger til de korte prosa-stykkene, han syntes de var fine, så vi grunnet og tenkte og prøvde ut fortsettelsen på Mary-fortellingen. Inntil den en dag var på plass. Da var det blitt februar 1999, så vidt jeg husker, litteratur tar tid, og kontrakten ble underskrevet og forskudd utbetalt. Da hadde jeg også rukket å flytte til byen, nærmest av frykt for å bli permanent åskop, og Tordenskiold var død.
"Studebakeren" utkom sommeren 1999, og ble godt mottatt. Det vanket superlativer og stipendier, og den dag i dag møter jeg mennesker som sier "Han byttet meg bort med en Studebaker" som et slags mantra, når de ser meg.
Fikk livet mitt en ny retning, en ny form da jeg ble forfatter? Jeg hadde følelsen av det i et par sorgløse måneder. Jeg rettet ryggen og så folk i øynene.
Forleggeren trodde at boka skulle få mest oppmerksomhet av debutantene det året. Der tok han feil. Ari Behns debut, Trist som faen, ble utgitt samtidig, til og med på samme forlag, og Ari viste seg som en usedvanlig sosial begavelse.
Hvis en ikke holder ut ståket og rampelyset som følger med en debut som blir lagt merke til, er alternativet å ta en Pynchon. Å gå i dekning, aldri gi et intervju eller medvirke på bokmesser, hagefester, reiser, opplesninger, middager og alt annet som en forfatter skal takle. I Norge er det vanskelig å være en Thomas Pynchon, dette er ikke USA.
Aksel Sandemose har sagt at hvis du kan duge i et annet yrke, så velg det. Sannsynligvis vil du da bli både lykkeligere og rikere enn som forfatter. Men, vil jeg tillegge, hvis du ikke kan la være, så sats for fullt. Livet er kort og litteratur tar lang tid å lære (sa Pound). For eksempel brukte jeg to år på å sette i stand romanen Som porselen kanskje. Den er på 56 sider. Det medgikk ett år til å grubelere, ett år til å skrive. Resten er matematikk.
Lundbo og Aagenæs (red.): Pilot. Antologi. Oslo, 2007
9. november 2010
Utgivelser 1999-2009
[Work in progress: Pelikanen (arbeidstittel) Kolon forlag, Oslo 2013]
Jungel.bok Fortelling. Ny, utvidet utgave. Biblioteket Gasspedal, Bergen 2009
Jungel.bok Fortelling. Ny, utvidet utgave. Biblioteket Gasspedal, Bergen 2009
Samlede dikt. Utklippsbok. Vinduet, Gyldendal, Oslo 2008
Som porselen kanskje Roman om en roman. Kolon forlag, Oslo 2007
Kortvarig lykke Kortprosa i samling. Kolon forlag, Oslo 2006
Fall fra liten høyde Kortprosa. Kolon forlag, Oslo 2005
Jungel.bok Fortelling. Biblioteket Gasspedal, Bergen 2003
Under holdning Kortprosa. Kolon forlag, Oslo 2003
Han byttet meg bort med en Studebaker Prosatekster. Kolon forlag, Oslo 1999
22. juni 2010
Bergensere i bil
I rundkjøringer ser det ut til at mange bergensere har problemer. De har sine egne tolkninger av regelverket, og holder fast på disse selv om det fører til kaotiske tilstander på veiene, sier markedsleder i NAF avdeling Bergen og Omegn, Sten Eivindvik, etter trafikkundersøkelen i uke 35. Kort sagt, sier Eivindvik, disse bilistene er farlige for seg selv og andre. Han kan underskrive et over femti år gammel utsagn, at bergensere er skrudd sammen av reservedeler, og de er livsfarlige når de virker. Selv om karakteristikken ikke gjaldt atferd i trafikken, ble det truet med rettslig påtale, erindrer en oppgitt markedsleder.
Under holdning. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
Under holdning. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
28. april 2010
Spurt
Jeg må som snarest til kjøpmannen
Jeg sto kaféaktig på øverste tangotrinn
Kan jeg låne din grønne Toyota?
Står den som sist ved telleapparatet?
Gripende skjev, tagget som et frimerke?
Det var da det gikk opp for meg!
Jeg var lykkelig! Og jeg spurtet inn
med gymnastikkmusikk i ørene
til siste linjers begeistring
Bjørn Skogmo: Han byttet meg bort med en Studebaker. Kolon Forlag, 1999
7. april 2010
Nattoget
Vi drakk opp vinen og kledde av oss. Det var en varm natt, og vi kunne høre nattoget som slet og dro i skinnene. Som en stork gikk hun omkring og undersøkte allting, plukket opp gips og pigmenter, kullstifter og kritt. Jeg lot vinflaska falle ut i mørket, ut av det åpne vinduet. Et entonet signal steg inn til oss fra enkeltsporet. Hun hadde stanset foran meg med tomme øyne. Det virket som hun lette etter noe, og ikke visste hvor hun skulle se. Jeg hadde skjøvet sammen klærne, nå reiste jeg meg for å lukke vinduet.
Kortvarig lykke (c) Kolon Forlag 2006
Kortvarig lykke (c) Kolon Forlag 2006
7. mars 2010
Jeg er heller ikke
Sun is setting fire to the sky tonight
Lucky are the ones who are not alone
D'Sound: Play Me The Song
Jeg er heller ikke hovedperson i Sult av Hamsun, den navnløse som enkelte fabler om. Jeg går ikke med feberblikk og tuberkuløs luting, og roper ikke med hul stemme over gata fra et fortau i blånettene. Men jeg er også fattig, jeg bruker en hatt som kunne tilhørt Hans Jæger og lar meg friste av Obstfelders eksempel og ødsler penger på finere fetevarer. Skulle jeg gjort som sultekunstneren, ventet til glødelampene ble tent og raslet med mine margbein ved en gård på St. Olavs plass? Nei, jeg ville kjøpt billigbillett og gitt meg til å vandre på venstre bredd til jeg fant en hyggelig kafé, varm og renslig og trivelig. Der kunne jeg hengt fra meg den gamle regnfrakken til tørk på knaggerekka, lagt den loslitte filthatten på hylla over benken og bestilt en café au lait, og når kelneren kom med den, tatt en notisbok og en blyant opp av jakkelomma og begynt å skrive. Det er lett å la seg lede til kafeen ved Place de la Contrescarpe, som blant parisere gikk under navnet "kloakkummen i rue Mouffetard". Allerede på Hemingways tid skal den ha vært full av folk og stinn av lukter.
Under holdning. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
Lucky are the ones who are not alone
D'Sound: Play Me The Song
Jeg er heller ikke hovedperson i Sult av Hamsun, den navnløse som enkelte fabler om. Jeg går ikke med feberblikk og tuberkuløs luting, og roper ikke med hul stemme over gata fra et fortau i blånettene. Men jeg er også fattig, jeg bruker en hatt som kunne tilhørt Hans Jæger og lar meg friste av Obstfelders eksempel og ødsler penger på finere fetevarer. Skulle jeg gjort som sultekunstneren, ventet til glødelampene ble tent og raslet med mine margbein ved en gård på St. Olavs plass? Nei, jeg ville kjøpt billigbillett og gitt meg til å vandre på venstre bredd til jeg fant en hyggelig kafé, varm og renslig og trivelig. Der kunne jeg hengt fra meg den gamle regnfrakken til tørk på knaggerekka, lagt den loslitte filthatten på hylla over benken og bestilt en café au lait, og når kelneren kom med den, tatt en notisbok og en blyant opp av jakkelomma og begynt å skrive. Det er lett å la seg lede til kafeen ved Place de la Contrescarpe, som blant parisere gikk under navnet "kloakkummen i rue Mouffetard". Allerede på Hemingways tid skal den ha vært full av folk og stinn av lukter.
Under holdning. Prosa. ⓒ Kolon forlag Gyldendal
4. mars 2010
AMMAN
I et avbrudd i det spesielle hopprennet under Holmenkollen Skifestival 9. mars, bladde jeg i et gammelt Samtiden og drøyde ved et foto fra Kvinnekulturfestivalen i Oslo, 1979. Jeg beundret trykket fra brystene til Rita Westvik mot det tynne kjolestoffet. "Der tøyer Simon Amman fra Sveits seg til 119,5 meter," ropte Arne Scheie, "og hva sier dommerne?" Da jeg så opp, så jeg bare tåke, men etter en stund landet en hopper på kulen og akte unnarennet, som så mange av de andre, denne holmenkollsøndagen.
Bjørn Skogmo: Fall fra liten høyde. Kolon Forlag, 2005. Og i: Kortvarig lykke. Kortprosa i samling. (c) Kolon Forlag, 2006
I et avbrudd i det spesielle hopprennet under Holmenkollen Skifestival 9. mars, bladde jeg i et gammelt Samtiden og drøyde ved et foto fra Kvinnekulturfestivalen i Oslo, 1979. Jeg beundret trykket fra brystene til Rita Westvik mot det tynne kjolestoffet. "Der tøyer Simon Amman fra Sveits seg til 119,5 meter," ropte Arne Scheie, "og hva sier dommerne?" Da jeg så opp, så jeg bare tåke, men etter en stund landet en hopper på kulen og akte unnarennet, som så mange av de andre, denne holmenkollsøndagen.
Bjørn Skogmo: Fall fra liten høyde. Kolon Forlag, 2005. Og i: Kortvarig lykke. Kortprosa i samling. (c) Kolon Forlag, 2006
23. februar 2010
20. februar 2010
Norman Mailer: Avoid Good Writers While Composing
It’s too disturbing to read a writer with a good style when you’re in the middle of putting your work together. It’s very much like taking your car apart and having all the pieces on the floor when somebody rides by in a Ferrari. Now, you may hear a note in the Ferrari that isn’t good and say, That motor needs a little tuning. But nonetheless the car is there and yours is on the floor. So while I’m working on a book, I rarely read more than The New York Times.
7. februar 2010
Christer Karlstad - Good Night To All
Kunstnerforbundet Oslo februar
Christer Karlstads utstilling Good Night To All består av 14 nye malerier, som videreutvikler motivkretsen fra de foregående utstillingene Little Earth Lost (2007) og I Prophesy Disaster (2005)Les mer HER
3. februar 2010
Moralfilosofens datter
Det var på Lorry at jeg møtte moralfilosofens datter. Vi satt og drakk øl da vennen hennes mente jeg burde forsøke tysk hveteøl. Da det litt etter kom på bordet, så jeg på glasset og ventet på at det skulle bli klart. Etter en stund spurte jeg om det skulle være så uklart. Det er klart, sa hun, og da drakk jeg.
Bjørn Skogmo: Kortvarig lykke. Kolon forlag. Gyldendal.
Bjørn Skogmo: Kortvarig lykke. Kolon forlag. Gyldendal.
Kvinnen på balkongen
I Venusdeltaet skriver Anaïs Nin om en femten år gammel gutt som hadde for vane å gå naken omkring i leiligheten om sommeren. Den hadde balkonger og store vinduer mot gata. En dag la han merke til at en kvinne stirret i hans retning: "Hun satt på sin egen balkong og så på meg, fullstendig skamløs." Han lot som om han ikke hadde lagt merke til henne. Dette gjentok seg neste dag og dagen deretter. Den tredje dagen ble han så opphisset at det gikk for ham. Han likte det grådige blikket hennes, skriver Anaïs Nin, men så ikke den tynne, hvite stokken som sto inntil veggen, bak stolen til kvinnen.
Bjørn Skogmo: Under holdning Kolon Forlag 2003
Bjørn Skogmo: Under holdning Kolon Forlag 2003
2. februar 2010
1. februar 2010
Røtter
Hun som gikk
med bare føtter,
mistet en sokk da hun
hengte opp klær -
Det så ut som
hun ville slå
røtter, her?
Bjørn Skogmo: Fall fra liten høyde. 2005 www.kolonforlag.no
med bare føtter,
mistet en sokk da hun
hengte opp klær -
Det så ut som
hun ville slå
røtter, her?
Bjørn Skogmo: Fall fra liten høyde. 2005 www.kolonforlag.no
28. januar 2010
27. januar 2010
Flom
Noe falt i gulvet og ble knust på baksiden av veggen.
En kvinne skrek. Jeg mistet konsentrasjonen. Jeg hadde
lest om Prahas nasjonalbibliotek ved bredden av Vltava
som fikk kjelleren fylt av vann. I et opprop som Jon Bing
og andre kulturarbeidere støttet, gikk Slavena Widesvang
ut med et særlig stort behov for tørkemaskiner. Jeg husket
at Bing hadde varslet at bokas død ville inntreffe mot slutten
av forrige århundre. I 1987, for å være nøyaktig. Da var det
ikke mange som tok ham alvorlig, tenkte jeg, og så at skade-
saneringsbilen stanset utenfor. Folk bor i høyhus, blokker
og siloer, tenkte jeg, det er nesten som akvarier, og de renner
ut og inn med mye rart, men ikke så ofte med bøker.
Bjørn Skogmo: Under holdning. Kolon Forlag 2003
En kvinne skrek. Jeg mistet konsentrasjonen. Jeg hadde
lest om Prahas nasjonalbibliotek ved bredden av Vltava
som fikk kjelleren fylt av vann. I et opprop som Jon Bing
og andre kulturarbeidere støttet, gikk Slavena Widesvang
ut med et særlig stort behov for tørkemaskiner. Jeg husket
at Bing hadde varslet at bokas død ville inntreffe mot slutten
av forrige århundre. I 1987, for å være nøyaktig. Da var det
ikke mange som tok ham alvorlig, tenkte jeg, og så at skade-
saneringsbilen stanset utenfor. Folk bor i høyhus, blokker
og siloer, tenkte jeg, det er nesten som akvarier, og de renner
ut og inn med mye rart, men ikke så ofte med bøker.
Bjørn Skogmo: Under holdning. Kolon Forlag 2003
Huskeliste
COMPACT DISK
- World of the Free
Plateselskap: Trust Me/Universal
OG BØKER
- Nick Cave: The Death Of Bunny Munroe
- Blitz: Aktivistens Kokebok
24. januar 2010
19. september 2009
Har ligget og hvilt en stund, men snart kommer en tekst eller flere.
Ta en titt på UTKLIPPSBOKA så lenge.
Ta en titt på UTKLIPPSBOKA så lenge.
6. august 2009
Midt mellom slagbjørn og lam: Hva slags mordere kjenner du?
Intervju med Øyvind Berg kommer i Morgenbladet 14. august 2009: Jeg intervjuet forfatteren, gjendikteren og skuespilleren Øyvind Berg etter at han kom hjem fra Saigon og før han reiste til Sarajevo. Dagsavisen ville ha intervjuet, og tenkte å presentere det som et lørdagsportrett. Men ukene gikk, og til sist trakk jeg intervjuet. Morgenbladet, som hadde fått lese manuset, har hele tiden vært interessert. Da blir det Morgenbladet. Det blir bra!
Oppdatering: intervjuet kan leses her.
Oppdatering: intervjuet kan leses her.
18. juni 2009
Studebaker-jubileum
I 2010 var det 10 år siden Han byttet meg bort med en Studebaker ble utgitt. Det finnes et lite restopplag av originalutgaven fra 1999, og innholdet er gjenutgitt i billigboka Kortvarig lykke.
Ellers er det en grønn og fin Studebaker, her.
28. februar 2009
Hurra for Heger!
Hurra for Anders Heger, som er spaltist i Dagsavisen på lørdagene, og som gikk panne-mot-panne med Siv Jensen: "Mye adrenalin har flytt siden Siv Jensen holdt sin årlige "vi minner om at vi er det eneste rasistpartiet"-tale sist helg. Det er nesten underlig at vi gidder."
Jeg vil (intet mindre) gjerne ha:
1 En Stortingsmelding om rasistiske ytringer og fordekt rasisme i norsk, parlamentarisk politikk,
Jeg vil (intet mindre) gjerne ha:
1 En Stortingsmelding om rasistiske ytringer og fordekt rasisme i norsk, parlamentarisk politikk,
fra og med stiftelsen av Anders Langes parti og til i dag.
2 En analyse av retoriske metoder i Siv Jensens språkanvendelse.
Det første håper jeg en representant på Stortinget vil foreslå.
2 En analyse av retoriske metoder i Siv Jensens språkanvendelse.
Det første håper jeg en representant på Stortinget vil foreslå.
Det andre håper jeg Universitetet i Bergen eller Oslo vil initiere.
Punkt 1 er viktigst.
26. februar 2009
Romeo y Julieta og Cohiba
Reisevante Ragnar har igjen vært i Havanna. Nynorsk og tilfreds sitter han nå med Romeo y Julieta og Cohiba. Kontoret er i Jens Bjelkesgate, gå etter røyken!
Sang fra tredje etasje
Min nabo kjøpte kassegitar til jul og har klimpret i vei i noen uker, og i dag begynte han å synge.
De forsøkte ihvertfall
Det er allerede 26. februar, og mildt. Kråkene forsøkte å holde Ting i morges, men det ble ikke noe særlig.
Inspirert
Inspirert av de fine bloggene Drømmen om en eplehage og Fiskerens venn, går jeg i gang. Det er godt å ha noe å strekke seg etter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
